Tema: Barn og Hund

I dag har jeg hatt en koselig dag, med Bobo på besøk, å Cæsar på tur! Bobo var jeg litt positivt overrasket over, da hans "hundespråk" faktisk er veldig godt utviklet. Etter uker med valper og unghunder blir man nesten å forvente at en 7 måneder gammel hund vil være en like stor energibombe med litt lite respekt for sine med-hunder. Den gang ei, Bobo var veldig ydmyk da han kom i hus, å oppførte seg som en gjest :) Utover dagen ble han gjerne litt mer varm i trøya (eller pelsen, kanskje), å da lekte Bobo å Cava som vilt ute i hagen. Litt ørebiting var det også, men det gikk greit når jeg eller Cava sa ifra.

Utover dagen tok jeg med Arja å dro for å hente Cæsar. Det er sjeldent jeg ser Arja så "lykkelig", det er en helt spesiell glede hun utstråler når hun er ilag med Cæsar. Når de går ilag, ser Arja med lange blikk på Cæsar, å de dytter litt kameratslig i hverandre - bare på kos. Litt bølle-lek blir det også, når vi setter opp farten til galopp, blir både Arja og Cæsar litt giret, noe som medfører enda mer lek og ett par bomturer i grøfta der de legger seg ned å herjer i lyngen. En herlig mandags formiddag med andre ord!

Ett tema jeg vil ta opp, er Barn og Hund. Jeg syns det utrolig koselig at mange barn er glad i hunder, å syns det er kjempeflott for mine hunder å få litt omgang med barn også. Men her i nabolaget har det blitt en mote at barn mellom 8-10 år går å spør oss som har hunder om de kan få gå tur med hundene.
Det er forsåvidt også kjempekoselig, men som en del av dere også, så lar jeg ikke hundene mine være i hvermansens ansvar - jeg har litt krav om at den som går tur med hunden min kan og vet hva de skal gjøre om det kommer andre hunder, små barn, biler - eller hva de skal gjøre dersom de mister hunden.

Men til tross for disse mer usikre elementene, virker det som at det er helt greit å la en 9 åring gå tur med både sterke og til dels aggressive hunder uten at hundeeieren noensinne har vært med på turen å sett hva barna gjør underveis. Er dette greit?  Er det bare jeg som er hønemor for mine?
Jeg har tenkt på at man kan gi barna opplæring. Men det krever utrolig mye i en allerede stresset hverdag, også når jeg aldri vet om de kommer for å gå tur i morgen, eller om de ikke dukker opp før om ett halvår. Jeg føler dessuten at hundene mine får vel og nok mosjon med både dagis og gode turer hver dag ;)

Men er ikke dette noe som kanskje må fokuseres litt mer på av foreldre, eller hundeeiere tro?
Har dere noen erfaringer eller synspunkter for eller imot?